Fjelldronning og forretningskvinne

På 1920-tallet var Åndalsnes et handelssted i rivende utvikling. Turisttrafikken nådde nye høyder, og friluftslivet blomstret. Det hele ble drevet frem av handlekraftige romsdalinger, deriblant ei dame ved navn Olga Kavli.

Skreddermesterens datter

Hun kom til verden i 1895. Foreldrene var Amund Amundsen Kavli og Margrethe Larsdatter Grøtta. Far Amund var skreddermester og nordlandshandler, og etter et opphold i Amerika drev han konfeksjonsforretning på Veblungsnes med broren Edvard. I 1898 ble Olgas bror, Alfred, født, og det samme året flyttet familien til Ålesund. Amund Kavli begynte som leder for O. Sjøsæters konfektionsfabrikk, og senere Jacobsen & Braastad. Etter fem år i Ålesund flyttet familien tilbake til Veblungsnes, men det viste seg at fremtiden lå på den andre siden av Rauma elv.

Året 1915 dukket det opp et stort, hvitt forretningsbygg i sentrum av Åndalsnes. På den ene kortsiden av bygget stod det i stor, svart skrift: “A. Kavli”. Amund Kavli hadde nemlig flyttet sin konfeksjons- og manufakturforretning til det som nå var “hovedstaden” i Romsdalen. Der dukket det stadig opp flere forretninger og nybygg, og befolkningstallet økte for hvert år som gikk. Da Raumabanen offisielt åpnet i november 1924, ble Åndalsnes et knutepunkt for handel og reiseliv som aldri før.

I 1923 valgte Amund Kavli å la yngre krefter slippe til. Olga tok over butikken, mens Alfred tok over fabrikken. Under Olgas ledelse ble A. Kavli til en velkjent “Mode- og manufakturforretning”, med en stadig videre kundekrets. Hun solgte alt fra klær og sko til gardiner og tepper.

Olga Kavli drev sin forretning i en tid hvor kvinners rettigheter i arbeidsmarkedet lå under stort press. Landsorganisasjon (LO) forsøkte blant annet å tvinge gifte kvinner til å trekke seg fra arbeidet for å gi plass til arbeidsledige menn. Men tidene forandret seg, og i Romsdalen var det flere kvinner som ledet an, og særlig i turistnæringen.

Pynt og postkort

Turistnæringen på Åndalsnes var i vinden som aldri før, særlig etter at Raumabanen stod ferdig. Olga Kavli skjønte tidlig at det var et stort marked for suvenirer, og startet like gjerne en egen suvenirbutikk, kalt Romsdals Turisthandel A/S. I butikken kunne turistene kjøpe alt fra selskinnskåper og reinskinn, til pynt og postkort. Når turistsesongen var over, gjorde hun om butikken til utsalg av herreklær.

Det skjedde også mye annet på Åndalsnes i 1920- og 30-årene, og det var et utall foreninger og komiteer å engasjere seg i. Olga Kavli hev seg med på det meste, og ofte som eneste kvinne. Blant annet var hun eneste kvinne i den innflytelsesrike Åndalsnes Handelsstandsforening. Hun var også eneste kvinne blant 15 menn under valget til bygningskommunestyret, og sanket fjerde mest stemmer. Hun satt også i fabrikktilsynet og i arbeidsnemda. I tillegg var hun med å grunnlegge Aandalsnes Høirekvinnersklubb.

Hun var også involvert i det kulturelle og religiøse liv. Blant annet satt hun i Åndalsnes kirkekomite, som hadde store planer om å bygge kirke på Åndalsnes, og var engasjert i Grytten og Åndalsnes sykepleierforening. Ifølge Anna P. Ødegård hadde hun tusen gjøremål, men møtte alt og alle med et smil. Samtidig tok hun seg tid til å nyte friluftslivets gleder.

Fjelldronning

Idrettslivet i Indre Romsdal var i stor fremgang på 1920-tallet. Åndalsnes Idrettsforening og Isfjorden Idrettslag stod bak det meste. De var derimot rene herreklubber. Kvinnene fikk først delta i skirenn i 1925, og da fikk de ikke konkurrere på tid, men på å kjøre penest.

I friluftslivet var det annerledes. Da Indre Romsdal og Aandalsnes Turistforening ble stiftet i 1928, tok Olga Kavli sete i styret som eneste kvinne. De færreste ble nok overrasket av det. For hun hadde minst like god erfaring i fjellet som de mannlige medlemmene. På 1920-tallet besteg hun Romsdalshorn, Store Vengetind, Kvanndalstind, Store Trolltind, Juratind, og garantert mange andre fjell. Hun fortjener kanskje å bli kalt Romsdalens første “fjelldronning”?

Hun satt ikke stille om vinteren heller. Blant annet gikk hun opp både Skarven og Smørbotn i Skorgedalen, noe som idag er velkjente toppturer i Indre Romsdal. I tillegg skapte hun blest om Vengedalen, som var sjeldent besøkt vinterstid.

Våren 1929 tok hun og styreleder O. J. Bredeli initiativ til å arrangere skitur opp Vengedalen med bilskyss, kaffe og rømmegrøt på agendaen. Turen ble en suksess, og turistforeningen arrangerte flere turer i årene som fulgte. Som styremedlem i turistforeningen var hun nok også med å merke vandreruter, og oppsettingen av et eget skoleherberge på Åndalsnes med plass til 25 besøkende.

I krig og krise

Våren 1940 kom det stadig rapporter i lokalavisene om krigen ute i Europa. Kvinneforeningene i Grytten var særlig bekymret. Kanskje ante de at krigen ville kom til Romsdalen. For et par måneder før 9. april forente de krefter, og etablerte ei sykestue på Åndalsnes. Olga Kavli tok på seg ansvaret med å skaffe utstyr til sykestua.

Sent i april 1940 falt bombene. Forretningsbygget til A. Kavli endte opp i ruiner. Det stoppet ikke frøken Kavli, som forflyttet seg til Amund L. Kavlis lokaler i Isfjorden. En stund senere fikk hun satt opp et provisorisk lokale på Åndalsnes, og hun forsynte trengende med klær, til tross for streng rasjonering og minimalt med penger blant folk. Hun gjorde også sitt for å holde hjulene i samfunnet i gang, blant annet ved å sitte i kommunens fabrikktilsyn. A. Kavli kom tilbake for fullt etter krigen, men da i provisoriske lokaler.

“Minnene om et heilstøpt, hjertevarmt menneske”

Høsten 1961 ble Olga Kavli syk og døde etter en kort sykdomsperiode. Hun fikk likevel oppleve at A. Kavli ble gjenreist på den gamle tomta. Per Mahle tok over forretningen, og familien Mahle drev A. Kavli frem til 2001.

Åndalsnes bedehus trakk fullt hus under Olga Kavlis bisettelse. Sambygdingene fikk ta sitt endelige farvel med ei som virkelige satte sine spor. Åndalsnes Handelsstandsforening holdt æresvakt med medbragt fane.

I Åndalsnes Avis skrev Anna P. Ødegård et minneord om Olga Kavli, som det passer å avslutte artikkelen med:

“Aldri mer får vi se din kjente skikkelse i travel fart etter gaten, hastende til dine tusen gjøremål, smilende og nikkende til kjente du møtte. Nå er du borte, men vi har minnene igjen, minnene om et heilstøpt, hjertevarmt menneske, som ikke var redd for å si sin mening, selv om det stred mot andres, men si det så det ble minst mulig sårende. Selv ga du blomster i øst og vest, men for din egen del skulle du ingen ha.”

Kilder

Jørgen Strandli og Rolf Larsen. 1967. Åndalsnes idrettsforening gjennom 50 år.

Kr. Bugge. 1928. Møre fylkes næringsveie i tekst og billeder

Einar Klungnes. 1995. Hverdagskrigen i Rauma.

Åndalsnes Avis, lørdag 16. september 1961

Åndalsnes Avis, lørdag 23. september 1961

DNT Årbøker.