"Kaffedrikning ruinerer Folk — især Kvinderne"

Distriktslæge Eides bekymringer

"Her det Kaffe først og Kaffe sidst, og Kaffe, ret som det er indimellem. Den bruges ikke alene de 2 Gange om Dagen, men tildels 5 — 6 Gange, især naar man har leiet Hjælp paa Gaarden, og desuden strax en Bekjendt stikker ind om Døren. Kaffedrikning ruinerer Folk — især Kvinderne — baade fysisk og økonomisk". Distriktslege Erling Eide var opprørt over kaffeforbruket i sitt legedistrikt da han skrev sin rapport til det Civile Medisinvæsen i 1900.

Kaffe ble servert i de fleste hjem i Indre Romsdal på denne tiden. Selv "blandt de fattige Klasser, særlig paa Strandstedet Veblungsnes, er den daglige Kost — om de overhovedet har nogen — Kaffe og Smørrebrød", skriver dr. Eide. Han hadde dessuten forhørt seg med distriktets kjøpmenn om forbruket, men det ville han ikke rapportere inn; "For Ingen vil tro det."

Fra luksusvare til allemannseie

Kaffen kom til Norge sent på 1600-tallet. Lenge var den forbeholdt overklassen. Det kunne en ung, dansk professor bekrefte da han besøkte en gårdbrukerfamilie øverst i Romsdalen sommeren 1790.

Dansken het Frederik Sneedorff og gården han besøkte het Brude. I sin reisedagbok skriver Sneedorff at "mannen i gården er en bra mann, i hvis hus de hverken drikker kaffe, the eller brennevin. Men jeg som er født og opvokset i den finere og mere oplyste verden, jeg måtte ha the og kaffe."

Friskt vann fra Romsdalen var ikke nok for den dannede danske. Hans veiviser gjennom Romsdalen, sogneprest Hans Jacob Willie, visste derimot bedre. Han hadde sørget for å bringe med seg det sorte gull. Sneedorff kunne dermed nyte sommerkvelden på Brude med kaffe fra et ølkrus.

Først rundt midten av 1800-tallet ble kaffen allemannseie i Norge. Det kunne også en dannet turist på reise gjennom Romsdalen bekrefte. Briten William Mattieu Williams skriver i sin reiseberetning, Through Norway with a Knapsack fra 1859, at "I Norge er kaffen alltid god, selv på de usleste steder."

De utenlandske fjellklatrerne som oppdaget Norge sent på 1800-tallet, visste også å sette pris på god, norskbrent kaffe. Da William Cecil Slingsby ble den første til å bestige Store Vengetind i 1881, feiret han bragden med en kaffekopp på ei seterbu i Vengedalen. Seterjenta serverte kaffe som “skamstemplet det grumsete skvalet landsens engelske gjestehus tillater seg å benevne ved det samme navn”.

Drikk øl, dropp kaffen

Doktor Eide var ikke den eneste som førte en innbitt kamp mot kaffen tidlig på 1900-tallet. Avisa Romsdal publiserte i 1913 en appell fra direktør Ødegaard ved Norges Landbrukshøgskole, hvor han skriver at "Kan du ikke faa godt vand, saa drik surmelk og øl; det styrker og opretter meget av hvad den fordærvelige bruk av kaffe og kulsureholdige drikke ødelægger." Videre skriver han at "ølbrygningen maa igjen komme op utover bygderne, og der maa reies ihærdig kamp mot misbruk av kaffe og forfinet kost, hvis ikke folkets sundhet i det hele skal undergraves."

Eide delte nok ikke direktør Ødegaards påstand om at øl var bedre enn kaffe. I stedet forsøkte han å lokke sine sambygdinger over til varm melk og tytterbærte.

Det fungerte heller dårlig. Han kunne trøste seg med alkoholforbuket var lavt. I 1905 skriver han at "ædrueligheten er fremdeles i almindelighet god; der er kun yderst faa drikkere". Da var det verre med folkets “overdrev(ne) nydelse av kaffe".

I 1916 takket Erling Eide for seg som distriktslege i Indre Romsdal. To år tidligere hadde han innfunnet seg med at kaffen var kommet for å bli, og som et plaster på såret "er kaffeforbruket vistnok mindre (i Indre Romsdal) end paa mange andre steder i vort land", føyer han til i sin helserapport.

Distriktslæge Søylands bekymringer

Anders Jünge Søyland fra Romedal i Hedemark tok over embetet. Han tok også over bekymringene. “Ved undersøkelsene i Hen ifjor viste det sig, at barnas helse ikke var saa god som ventet", skriver han til Åndalsnes Avis i 1927. Årsaken var at "skolebarna fikk for meget kaffe og for lite søvn."

Søyland reiste så fra bygd til bygd i Indre Romsdal og holdt foredrag om skolebarnas helse. Foredragene trakk fulle hus. Etter turneen skriver han til Åndalsnes Avis at “jeg har indtryk av at saavel forældrenes som barnas interesse er vakt.”

Gjennomslag fikk han også; “Resultatet av veininger og maalinger ivår viser at forholdene er bedret", skriver han til avisa. Men i rapporten til det Civile Medisinalvæsenet i 1928 skriver han at “Levemåten er gjennemgående bra, dog brukes for meget kaffe, særlig av barna.”

Kilder

Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene 1900, 1905, 1914 og 1928. Hentet fra: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/en-avskyelig-flatulents

William Cecil Slingsby. Oversatt av Jan Schwarzott, 1998. Norge : den nordlige arena : skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921

William Mattieu Williams. 1859. Oversatt av Thor Bryn, 1965. Til fots i Norge for hundre år siden.

Frederik Sneedorffs dagbok 1790 sitert i Molde og Romsdalen: en historisk oversigt av J. A. Schneider. 1905

Norges læger: 1909-1925. I. Kobro.

Åndalsnes Avis 17. mai 1927

Romsdal

Romsdals Budstikke