Kvinnekamp i fjellheimen
En februardag i 1936 la ti karer i vei på skitur over fjellet mellom Vistdalen og Isfjorden innerst i Romsdalsfjorden. Etter turen skrev de en fyldig turrapport til lokalavisene. «Turen var meget vellykket selv om den ikke var så ganske lett»», skriver karene i en «sams melding». Samtidig tilføyde de at «ruten ikke bør gåes på vintertid uten av trenede folk» og «helst ikke damer». De tre siste ordene traff en nerve blant friluftsfolket i Romsdal, og viser at kvinnene fortsatt måtte kjempe for sin plass i fjellheimen.
"Blandt Troll og Majesteter"
På 1930-tallet blomstret vintersporten i Romsdalsfjella. Med lovpålagt ferie var det stadig flere som ble godt kjent med konseptet "fritid", og stadig flere brukte fritiden i Romsdalen. Med jernbane, dampskip eller rutebil, kunne Romsdalen nås på rekordtid. Vinterturister kom langveis fra for å nyte fjellene i vinterdrakt, godt hjulpet av den norske Turistforening som valgte Romsdalen som hovedtema i årboka for 1933. Mange lot seg nok inspirere av Erling Birkelands fotografier fra skiturer «Blandt Troll og Majesteter» i Romsdalsfjella, eller Borghild Jensens tur «Gjennem Kjøvskaret», også den krydret med fotografier fra Erling Birkeland.
Borghild Jensen var en av flere kvinner som brukte fritiden i fjellheimen på denne tiden. Friluftsliv hadde lenge vært en viktig del av kvinnefrigjøringen. Blant de fremste forkjemperne for kvinnelig stemmerett, var flere av dem ivrige fjellvandrere, som Gina Krog, Anna Rogstad og Betzy Kjelzberg. Siden kvinnelig stemmerett ble innført på 1910-tallet, hadde kvinnefrigjøringen kommet langt. Derfor var det nok provoserende å lese rapporten til de stolte karene, som frarådet dem å ta seg opp Kjøvskaret.
"Skuffet dame" gir sitt tilsvar
«En skuffet dame» rykket ut i Romsdals Budstikke i et tilsvar til karenes provokasjon. Hun rettet kritikken mot "herr o.r. sakfører Olafsen-Holm", som var en av de ti stolte. "Tror De opriktig talt ikke at en normalt utrustet ung dame med god trening på ski skulde ha like gode betingelser for å klare en slik tur som 60-års mannfolk?», skriver hun.
Sakfører Jørgen Olafsen-Holm var en kjent skikkelse denne tiden. Han var overrettssakfører i fylket, en ivrig friluftsmann og skrev stadig artikler til lokalavisene om friluftslivets gleder. Derfor var han raskt ut i avisa for å forsvare sitt standpunkt.
"Skuffet dame vil antagelig greie denne turen midtvinters under rimelige forhold", innleder han. Men da de tok seg gjennom Kjøvskaret var ikke det «under rimelige forhold». Karene måtte kjempe seg gjennom "en drivende foss av isnåler – eller blankslipte hårdskavler hvor det er vanskelig å klore seg fast». Det var under slike forhold at "damer ikke bør gå med", mente han. Denne 60-åringen, som den skuffende dame sammenliknet seg med, var dessuten "en mann med et helt livs trening i fjell og skog under alle tenkelige forhold», skriver sakføreren.
Olafsen-Holm hadde mye på hjertet når det gjaldt sikkerhet i fjellheimen. Derfor la han ved en liste på åtte punkter "som kan være gode å ta med i alle tilfelle over Kjøvskaret". Oppfylte man alle disse punktene "kan nok damer som selv føler sig og av laget antas sterk nok, gå med." Han ville også «tilføie at de temmelig hyppige ulykker under skiturer i høifjellet som oftest skyldes overvurdering av egne krefter og undervurdering av fjellets".
Lure forretningsmenn fulgte nøye med i debatten. Elvsaas & Co, som drev Cykle og Sportsforretning i Molde, annonserte i samme avis at "Skitur til Kjøvskaret klares flott av såvel damer som herrer med utstyr fra Elvsaas & Co".
"Fire normalt utrustede damer" svarer
Damene gav seg ikke. En måned senere fikk Olafsen-Holm igjen høre det, denne gang av "fire normalt utrustede damer". De hadde nylig tatt seg gjennom Kjøvskaret i "snetykke og tungt føre". De lot seg ikke påvirke av Olafsen-Holm, som hadde "skremt flere fra dette terreng". Damene skriver at "turen voldte ingen vanskeligheter og anbefales".
Romsdals Budstikke holdt med damene. "Kunde ikke disse 4 damer og O. H.s herretropp arrangere et slalåmrenn i Moldeheia etsteds, så moldenserne og andre kunne få se hvem som greidde sig best. Vi spår at damerne vil hevde sig".
Olafsen-Holm gav seg heller ikke. I sitt svar til «fire normalt utrustede damer» presiserte han at advarslene gjaldt "midtvinter (primo februar). Det blir med hensyn til risiko, noe anderledes enn 15. mars". Han kritiserte også avisas forslag. "Det er ikke i slålam der stilles de største krav på denne tur, men i orienteringsløp og utfor." Han la dessuten til at "på vår tropps vegne foreslår jeg, at redaksjonen tar med sig de damer, den selv måtte ønske så tar vi prøven på selve åstedet -- i Kjøvskarstinn. Moldeheia blir dog for tam."
Avisredaktøren svarte umiddelbart: "Nei, vi misforstår ikke. For oss var det bare ønskelig å få se de tapre damer i en dyst med O. H.s tropp i andre omgivelser».
Avisa holdt fyr i debatten ut måneden. Den 27. mars skriver Romsdals Budstikke at et selskap på "10 personer hvorav 2 damer" hadde tatt seg ned Kjøvskaret på ski: "Damene greide den strabasiøse tur utmerket." Olafsen-Holm svarte ikke på den.
Elvsaas & Co fortsatte samtidig med sine markedsføringsknep. Denne gang var det campingutstyr: "med sovepose fra oss kan De endog uten resiko overnatte på Kjøvskaret."
Kvinnekamp i fjellheimen
Debatten som utspilte seg i lokalavisene i Romsdal i 1936 viser at kvinner fortsatt måtte kjempe for sin plass i fjellheimen. Tilbake i 1893 gikk Eva Nansen (født Sars), hardt ut i VG om "de Beskyldninger som daglig fremkommer mod kvindelig Skiløbning". Hun var forferdet over å høre at mannfolk fortsatt mente at kvinner med ski på beina var umoralske:
«Kan nogen for alvor ville paastaa at damerne skulde blive mer umoralske ved at gaa paa ski, selv om det sker sammen med herrer? Tror nogen at Kristianias ballsaler, gader, kafeer er i moralsk henseende sundere oppholdssteder for de unge piger, end jordene og skogen omkring Kristiania?»
Olafsen-Holm og herretroppen mente nok ikke at damer på ski var umoralske. Det var sikkerheten de bekymret seg for, og at damene ikke hadde samme forutsetninger som menn til å takle farene i fjellheimen. Det viste seg å være en utbredt holdning.
Året før «Kjøvskars-debatten» vedtok Den Norske Tindeklub å forby kvinner fra å bli medlem av klubben. Det til tross for at kjente fjellklatrere som Therese Bertheau og Else Hertzberg gjentatte ganger hadde bevist at de kunne klatre like godt som menn. Bertheau ble tatt opp som æresmedlem av Tindeklubben i 1909, men fikk aldri være ordinært medlem. Forbudet gjaldt helt til 1979.
Kvinnelige klatrere markerte seg dessuten til stadighet i Romsdalen. Edith Slingsby og Aubreu Le Blond besteg Romsdalshorn sent på 1800-tallet, og i 1908 ble Unni Frisak den første norske kvinnen til å gjøre det samme. På 1920-tallet var det omtrent like vanlig at kvinner besteg tindene i Romsdalen, skal man tro Tindeklubbens egne rapporteringer.
Olga Kavli og Lydia Tonberg (senere gift Eliassen) ledet an kvinnekampen i den romsdalske fjellheimen. Blant annet besteg de Kvandalstind i 1923, som klatrepioneren Cecil Slingsby beskriver som "ualmindelig vanskelig, - og fjellet er et av de bratteste i Europa". Kavli var også med å grunnlegge Aandalsnes og Indre Romsdal Turistforening, som la ned betydelig innsats for å få lokalbefolkningen ut på tur, både kvinner og menn.
"Damene imponerte kolossalt"
Fire år senere fikk Romsdals Budstikke rett i sine spådommer om at "damerne vil hevde sig". Våren 1940 ble det arrangert Norgesmesterskapet i alpint i Skorgedalen. Selv om Olafsen-Holm og hans herretropp ikke stilte til start, kunne de med egne øyne se at de beste kvinnelige alpinistene "klarte [..] tider som mange kjente mannfolk-løpere måtte nøye seg med …», slik Sunnmørsposten konkluderte etter mesterskapet.
Kilder
- Iver Gjelstenli, Klatrende kvinner fram i lyset, i Romsdals Budstikke, 13. mai 2018.
- Helga Fjellstad Holt, Kvinnenes inntog i den norske fjellsporten. 1826-1942. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, 2022.
- Romsdals Budstikke, 1936
- Verdens Gang, 1892
- Den Norske Turistforenings årbøker, 1920-1933.