Nansen og romsdalingene

«Det er de enkelte menns tiltak samfundet skylder sin fremgang i det lange løp", sa Fridtjof Nansen og pekte mot ei bygd innerst i Romsdalsfjorden.

Foregangsmenn fra "Isdalen"

I august 1928 stod Fridtjof Nansen på talerstolen ved Fedrelandslagets landsstevne i Tønsberg. Rundt 15 000 mennesker var møtt opp for å høre den verdensberømte polfarers tale om "Et nytt Norge".

Norsk økonomi var inne i en trøblete periode. Høy arbeidsløshet, sviktende fiske og et lite produktivt jordbruk var en forsmak på det som skulle bli de "harde trettiåra". Samtidig blomstret kommunisme og fascisme som politiske ideologier. Nansen advarte mot dem begge.

Nå trengte man "foregangsmenn og vi trenger oppmuntring for dem; hvad kan kan de ikke utrette", formante Nansen. Eksempler han hadde flere av, men det første han trakk frem var fra en reise han hadde tatt "oppe i Romsdalen".

"Jeg reiste engang oppe i Romsdalen, og der fikk jeg høre om at i en del av den, oppe i Isdalen, levde nu hele befolkningen for en stor del av å sy klær til fiskerne i Lofoten", fortalte Nansen. Med Isdalen mente han nok Isfjorden, og folket der inne var ifølge ham et eksempel på at «det er de enkelte menns tiltak samfundet skylder sin fremgang i det lange løp; de er det som har begynt ethvert stort fremskritt i menneskehetens historie."

Særlig lot Nansen seg imponere av «bygdens kvinner»; “Nu sitter alle bygdens kvinner vinteren igjennem og syr klær, som blir solgt til fiskerne langt der nordpå”, fortalte han de fremmøtte.

Han husket det kanskje ikke i 1928, men over 30 år tidligere skal Nansen selv handlet og ikledd seg hjemmesydde klær fra Romsdalen. For nye klær måtte han etter tre strabasiøse år i Polhavet.

Vardø, august, 1896

Pengelens og i loslitte klær trådte Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen inn i en handelsbod i Vardø i august 1896. De var tilbake på norsk jord for første gang på over tre år. De hadde lagt bak seg en av polarhistoriens største bragder: 400 kilometer over Polhavet med ski og hundesleder, lengst-nord-rekord med noteringen 86° 14’, og en overvintring i ei trang og tarvelig jordhytte på Frans Josef Land, nord for Sibir. Ekspedisjonen skulle gjøre Nansen, Johansen og mannskapet ombord på polarskuta "Fram" til nasjonalhelter.

Det var likevel ingen som tok notis av Nansen og Johansen da de gikk i land i Vardø denne augustdagen i 1896. “Den eneste som ænsed de hjemvendende var en forstandig ko (ku), som stansed op midt i en trang gade og stirred forundret da vi gik forbi», skriver Nansen i Fram over Polhavet.

«Det første vi hadde at gjøre her på norsk jordbund, da vi fik områd os lidt, var at se at få forbedret vor garderobe", skriver han videre. Riktignok hadde de fått nye klær av sine engelske redningsmenn på Frans Josef Land. De hadde tilfeldigvis støtt på den britiske polarforskeren Frederick Jackson og hans mannskap ved Kapp Flora. I Jacksons hytte «kunde (vi) kaste af alle de skidne filler», få «det lange hår klippet, det bustede skjæg raget af» og ta på seg «rene bløde klær fra top til tå», skriver Nansen.

Rene klær var ikke nok. De måtte ha noen finere plagg, men først måtte Nansen en kjapp tur til telegrafkontoret for å spre ordet til kjente og kjære, og til landets aviser. I mellomtiden spredte ryktet seg raskt rundt i Vardø by om heltenes tilbakekomst. Med ett ble det verre å forbedre garderoben; "stansed vi i en butik, randt den straks fuld af folk», skriver Nansen. Til slutt fikk de sneket seg unna i en sidegate. Der fant de en handelsbod. Der var innehaverne ennå uvitende om hvilke kunder de nå hadde med å gjøre.

Verken Nansen eller Johansen nevner hvem de handlet klær hos i sine beretninger om ekspedisjonen. Det var nok andre viktigere hendelser som stod sterkest i minnet etter den dagen. En ung vardøværing hadde derimot øynene med seg, og denne dagen glemte han aldri. Over tretti år senere skriver han til Sjøfarts-Tidende at han hadde sett Nansen og Johansen "vandre bort i en sidegate, hvor nogen saakalte "kassehandlere" fra Romsdal drev sine manufakturforretninger i sommerboder".

Kassehandlere fra Romsdal

Minner fra så langt tilbake kan være flyktige og fragmenterte, men romsdalske kassehandlere fantes det flere av i Vardø i 1896. I boka Vardø: grensepost og fiskevær skriver Randi Rønning Balsvik at “det ser ut til at mange av slike handlende kom fra Romsdal og det de solgte var hovedsakelig alle type klær som var laget der de kom fra”. Ser man i skattelikningen for Vardø by for 1896 finner man dessuten Knud Morstøl, Roe Børresen Heen, Ole O. Ytterlid og O. R. Torvig oppført, alle med Romsdal som hjemsted.

Romsdalinger drev stort med handel i Nord-Norge på denne tiden. Som Nansen nevnte i sin tale i 1928, solgte de klær og sko til fiskerne i Lofoten, men også så langt nord som Finnmark. De fleste la ut på sine nordlandsreiser i mars med Lofoten som første stopp. Mot våren var det Finnmarkskysten som gjaldt, og enkelte dro så langt som til Vardø. Vanligvis var de hjemme igjen før sommeren satte inn, men det fantes også dem som slo seg ned med eller mindre permanent.

Romsdalingene var ikke de eneste omreisende handelskarene i Vardø. Med godt over 300 skipsanløp til og fra Russland i året, var Vardø det viktigste handelsstedet i Øst-Finnmark. Det var en smeltedigel av ulike folk: russiske pomorer og sesongarbeidere, samer, kvener, nordmenn, finner og svensker.

Samtidig var det ikke alle som så like blidt på deres tilstedeværelse. I 1893 sendte Vardø Handelsforening en anmodning til Regjeringen om at «søge dette Uvæsen hemmet». Det gjaldt «omreisende Handelskarle — saakaldte Kassehandlere». Handelsforeningen påstod at kassehandlerne ikke betalte skatt, at de utkonkurrerte lokale skreddere, skomakere og handelsmenn, og at de lokket fiskerne «til at kjøbe over Evne og til at kjøbe unødvendige Ting».

Romsdalingene betalte i det minste skatt til byen, men selv Nansen måtte "kjøbe over Evne" da han besøkte dem i 1896. Han var nemlig pengelens."Romsdølingene trodde ikke paa nogen Nansen", skriver vardøværingen.

Heldigvis for Nansen og Johansen var “byen og ordføreren (..) paa jakt efter de to og fant dem i boden. Der blev baade penger og klær". Da skjønte også romsdalingene hvem de hadde med å gjøre; "Nansen fikk sig en ny hatt, men han var nok blitt saa glad i den gamle, at han tok den med tiltross for at romsdølingene nu bød ham 5 kroner for den", skriver vardøværingen.

Til fest i en romsdalsdress

Tre dager etter heltenes ankomst i Vardø var byen pyntet til velkomstfest. Rundt samme tid brøt polarskuta "Fram" ut av isen, og for Nansen, Johansen og de andre ekspedisjonsmedlemmene om bord i Fram, ble det mange velkomstfester og hyllester denne høsten. Var det dresser og sko fra Romsdalen Nansen og Johansen gikk kledd i, så holdt de nok hele veien i gjennom.

Kilder

Randi Rønning Balsvik, Vardø: grensepost og fiskevær.

Handelsregistre for Kongeriket Norge, 1896.

Fridtjof Nansen, Fram over Polhavet: den norske polarfærd 1893-1896. Del 2. 1897

Fridtjof Nansen, Et nytt Norge. 1929.

Hjalmar Johansen. Selv-anden paa 86°14' : optegnelser fra Den Norske polarfærd 1893-96. 1898

Einar-Arne Drivenes. Nansen og Vardø – Porten til Polhavet, på polarhistorie.no. Hentet 30. april 2025.

Vardø-Posten, søndag 8. mars 1896

Vardø-Tidende, tirsdag 3. juni 1930

Norgeshistorie.no, Carl Emil Vogt, «Nansen i norsk politikk». Hentet 25. jun. 2025 fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1530-nansen-i-norsk-politikk.html.